Spørsmål og svar

Et fire-timers kurs for unge, voksne og eldre som ønsker mer kunnskap om og å bli trygg på å hjelpe en venn eller pårørende som er i livets sluttfase.

Frivillig helsepersonell eller andre personer som har erfaring med å gi omsorg til en med alvorlig sykdom eller en som dør.
Instruktøren er kurslederens kontakt i regionen.
I oppstartsfasen gir Verdighetsenteret assistanse og oppfølging.

Helsepersonell eller andre som har erfaring fra omsorg eller pleie ved livets slutt. Instruktøren vil tilby egne kurs og kurs for kursledere i sin region. Verdighetsenteret følger opp og veileder instruktøren.

Se her: https://sistehjelp.no/om-kurse...;

Palliasjon betyr omsorg og behandling ved livets slutt.

I helsetjenesten beskriver det et fagområde hvor hovedfokuset er lindring og best mulig livskvalitet for pasienter og deres pårørende i hele forløpet av livstruende sykdom. 

Oftest er døden en gradvis prosess som varierer fra person til person og mellom ulike sykdommer.
Kroppens funksjoner svekkes gradvis. Den døende er som oftest svak og syk – ofte gammel. Vedkommende ligger eller sitter i en godstol for det meste, sover mye, har mistet interessen for omgivelsene og livet forøvrig, spiser og drikker lite eller ingenting, klarer ikke å ta sine medisiner.
Den døende klarer ikke å flytte seg i sengen eller legge seg til rette ved egen hjelp. Den døende blir blek og kjølig på hender og føtter.

Pusten forandrer seg og kan stoppe i kortere eller lengre perioder, opptil to minutter. Pusten kan være surklete, uten at det nødvendigvis plager den døende. Å skifte stilling eller å heve hodeleie kan hjelpe. Det finnes også medisiner som kan redusere surklingen.

Hørselen og berøringssansen er de siste sansene som forsvinner. Pårørende kan vise omsorg for den døende gjennom ord og forsiktig berøring. Vi kommer nærmere inn på dette i våre Sistehjelpskurs.

En verdig død refererer til en dødsprosess der personen opplever respekt, verdighet og omsorg for deres fysiske, følelsesmessige og åndelig/eksistensielle behov.

Det er et begrep som også kan variere fra person til person, da hva som oppfattes som verdig kan avhenge av individuelle verdier, kulturelle normer og personlige preferanser.

Her er noen aspekter som ofte vurderes som viktige i forhold til en verdig død:

1. Smertelindring: Effektiv smertelindring og lindring av andre plager er avgjørende for å sikre at personen ikke lider unødig.

2. Selvbestemmelse: Personens ønsker og preferanser skal respekteres, spesielt når det gjelder medisinske beslutninger, valg av behandling og omsorgssetting.

3. Kvalitetstid med kjære: En verdig død kan innebære muligheten til å tilbringe tid med familie og nære venner, si farvel og uttrykke følelser og kjærlighet.

4. Åndelig og emosjonell støtte: Personens åndelige og emosjonelle behov bør tas i betraktning, og det bør være tilgjengelig støtte fra helsepersonell, åndelige rådgivere eller psykologer om nødvendig.

5. Respekt for kulturelle og religiøse overbevisninger: Det er viktig å ta hensyn til personens kulturelle og religiøse overbevisninger og tradisjoner i forbindelse med døden og begravelsen.

6. Kommunikasjon og informert beslutningstaking: Åpen og ærlig kommunikasjon mellom pasient, familie og helsepersonell er avgjørende for å sikre at pasientens ønsker blir forstått og ivaretatt.

7. Fysisk komfort og omsorg: Personens fysiske komfort, inkludert hygiene, ernæring og lindrende omsorg, bør sikres.

8. Menneskerettigheter og verdighet: En verdig død bør være i tråd med prinsippene om respekt for menneskerettighetene og verdigheten til den enkelte.

Å diskutere ens ønsker for en verdig død med kjære, sin fastlege og eventuelt venner, og å lage plan kan bidra til å sikre at ens verdighet og ønsker blir respektert i en sårbar periode

Forholdene bør legges til rette for at de etterlatte kan se og ta avskjed med den døde.

Noen ønsker ikke å se den døde fordi de vil huske personen slik vedkommende var i live. Som pårørende kan du delta i stell av den døde hvis du ønsker det. Du kan bestemme hva avdøde skal ha på seg eller legge et minne i kisten.

Om døden skjer på en institusjon er det klokt å avtale med personalet hva dere ønsker angående hvem som skal hjelpe dere og når, samt hvem og hvor mange som ønsker å delta. Kanskje kan dere få et rom å samles i, dersom ikke pasientens rom passer. Spør personalet hva de kan hjelpe med.

Vi mennesker forholder oss ulikt til døden. Døden angår oss alle, men kan være vanskelig å akseptere og krevende å snakke om. 

Å snakke om døden, kan lette bekymringer og lindre smerter for den som skal dø og for de som skal leve videre. Døden kan framstå mindre fremmed og skremmende. Vi kan gå døden tryggere i møte.

Når vi snakker sammen om døden vil den siste tiden ofte bli bedre både for den som skal dø og for de nærmeste. Å snakke om døden vil også gjøre at man får mulighet til å fullføre livet og rydde opp, både praktisk og følelsesmessig. Hvis døden ikke er et samtaletema, vil verken den som nærmer seg livets slutt eller de pårørende få snakket ut.